Over de siste tiårene har både store og små organisasjoner jaktet på nye metoder for å kunne bedre kommunikasjonen mellom de ansatte. I følge nyere undersøkelser er kunnskapsvisualisering metoden de har lett etter.

En av undersøkelsene, som ble gjennomført for bilkonsernet Daimler Chrysler, hadde som mål å komme frem til metoder for bedre og mer presis kommunikasjon på alle sektorer og plan i organisasjonen. Sluttrapporten konkluderte med at det var et ”akutt” behov for å lære de ansatte å forstå og benytte kunnskapsvisualisering. Rapporten konkluderer blant annet med:

Rapporten viser også til: “The ability to share experiences in a virtual environment across different domains, cultures, professional backgrounds, or hierarchical levels, will be a basic prerequisite for a successful company....”

Legg merke til en viktig detalj her, “virtual environment” – dette langstrakte, upersonlige "rommet" som vi alle beveger oss i, men som for det meste frarøver oss den viktige ansikt til ansikt-effekten.

Kunnskapsvisualisering har som mål å skape tydeligere og mer presise overføringer av kunnskap; data, erfaringer eller forklaring av mer eller mindre komplekse sammenhenger. I vårt nettbaserte samfunn har behovet for slike hjelpemidler økt. Eksempler på slike visuelle utrykk kan være heuristisks skisser, diagrammer, fotografier, animasjoner, infografier med mer. Det nye med det som nå betegnes som "kunnskapsvisualisering" er at disse visuelle "bærerne" av kunnskap må bli mye bedre enn det vi ser rundt oss i dag. De må utformes, utvikles og anvendes med forankring i kunnskap om mediapsykologi, gestaltteoriene og pedagogisk psykologi.

Kunnskapsvisualisering skal ikke kun vise data, slik vi er vant med fra kake- og søylediagrammer og Excel. Kunnskapsvisualisering skal også formidle innsikt, holdninger, verdier, perspektiver og strategier. Vi kan si at i sum skal denne kunnskapen hjelpe oss til å visualisere tanker, språk og mening. Det kan utøves bedre lederskap med god visualisering.

I følge en mastergradavhandling av Alex Ivanov, Canada, er kunnskapsvisualisering et verktøy som bør benyttes av ledere for å forbedre kommunikasjonen med de ansatte. Han forfekter:

Kunnskapsvisualisering er ikke bare et verktøy for bedre internkommunikasjon. Noen mener til og med at det kan redde liv. Tragedien med romfergen Columbia i 2003 er et eksempel på feil kommunikasjon mellom ansatte, fra bunnen og opp til toppledelsen.

I følge dokumentet “The Cognitive Style of PowerPoint” av Edward R. Tufte, oppsto ulykken da diverse avskallinger traff den venstre vingen på romfergen. Varmeisoleringen ble dermed skadet og fergen begynte å brenne på grunn av overoppheting. I rapporten fra "Columbia Accident Investigation Board" kom det blant annet frem at ”... bedre kunnskapsvisualisering” trolig kunne ha reddet livet til astronautene. Dokumentet forklarer blant annet dette med:

“Although a group of Boeing Corporation engineers where in charge to asses the possible dangers to the mission, the analysis did not feed into the right decisions. As information gets passed up an organizational hierarchy, from people who do analysis to mid-level managers to high-level leadership, key explanations and supporting information is filtered out. In this context, it is easy to understand how senior managers might read this PowerPoint slide and not realize that it addresses a life-threatening situation, therefore all employees can benefit from knowing and understanding knowledge visualization….. had they understood it back then, lives could have been saved.”

For å kunne utnytte kunnskapsvisualisering må organisasjonen først bli mer bevisst på betyningen av den forklaringskraften det visuelle språket representerer. I mange bedrifter blir grafikk og bilder ofte sett på som pynt, reklame eller konstruksjon – noe som designere, arkitekter eller ingeniører må ta seg av. Dersom du kan forestille deg at mer enn 50% av alt innhold i alle PowerPoint-presentasjoner går publikum hus fordi, vil et slikt syn ha svært lite for seg. 

Og det er jo nettopp her den mulige gevinsten ligger. Det er de store talls lov som er ute og går igjen. Når mange ansatte skal forklare noe til mange mottakere uten å ha kunnskap om hvordan de visuelle faktorene faktisk virker - og påvirker, må det bli mye svinn. Og dette gjelder både kvalitet og kvantitet. Kvalitet går på hva den enkelte faktisk klarer å formidle. Kvantitet går på hvor mange de klarer å formidle det til. Worst case er selvsagt når mange mottakere forstår for lite. (Et viktig spørsmål er jo også hvordan vi bør sikre oss at mottakerne faktisk forstår.) Det bør vel også være et uttrykt økonomisk mål at kommunikasjonen skal bli mer presis og at kunnskapsoverføringen vil bidra til et faktisk høyere kunnskapsnivå i bedriften?

Det er derfor et lederansvar å sørge for at ansatte i allminnelighet erverver formell kunnskap om egnede visuelle metoder for kunnskapsoverføring. Nå som vi vet at dette kan føre til konkrete forbedringer - ofte med dramatisk resultateffekt – bør denne delen av virksomhetens aktiviteter styrkes.

Visuelle ledere fungerer best.